Næringslivets samfunnsansvar (CSR)

Sist oppdatert: 28/08/2014 // Dette notatet fra ambassaden er utarbeidet for å gi norske bedrifter i Mexico et bedre vurderingsgrunnlag for egne forretningsmessige beslutninger relatert til næringslivets samfunnsansvar. Noe generaliserende kan man slå fast at Mexico ikke har kommet like langt som Norge på dette punktet, og norsk næringsliv i Mexico bør ha kjennskap til forhold som kan ha en negativ effekt på deres virksomhet og omdømme både i Norge og internasjonalt. Stortingsmelding nr. 10 (2008-2009) «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi» gir en god oversikt over norsk politikk på området.

Korrupsjon
Mexico har siden 1996 vist sitt engasjement i kampen mot korrupsjon ved å underskrive anti-korrupsjonsavtalene til Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), OECD og FN. Antallet nasjonale anti-korrupsjons initiativer og lovgivning har også økt siden år 2000. World Economic Forums rapport ”Mexico Competitive Report” fra 2013 viser likevel at korrupsjonsnivået i Mexico er bekymringsfullt da det er noe høyere en forventet i følge Verdensbankens beregninger (ut i fra brutto nasjonalprodukt per innbygger). I følge rapporten kan Mexico vise til en stabil konkurranseevne (55. plass). Landet har fremdeles en relativt stabil makroøkonomi (49. plass), et trygt banksystem (30. plass), et stort internt marked som tillater store bedrifters inntog (11. plass), grei infrastruktur (39. plass) og en rekke allerede store, velfungerende bedrifter (55. plass), på tross av at landet er et mellominntektsland. Derimot viser tendensene at det er en økende bekymring for regjeringens handlingskraft (124. plass), korrupsjon (114. plass) og lav tillitt til politikerne (136. plass). For mer informasjon, se den internasjonale Business Anti-Corruption Portalen og deres Mexico-profil.

Transparency Internationals ”Corruption perceptions Index” fra 2013 plasserer Mexico på 106. plass av 175 land. Flere undersøkelser viser videre at korrupsjonen har tatt en mer institusjonalisert form i økonomisk sektor og at lokalpolitikere, særlig i de nordlige områdene, ofte er involvert i korrupsjonsskandaler. Hovedproblemet er med andre ord ikke manglende lovgivning, men manglende implementering av aktuelle anti-korrupsjonslover.

2. Menneskerettigheter
Menneskerettighetssituasjonen i Mexico skiller seg vesentlig fra norske forhold. Grunnleggende utfordringer er blant annet manglende transparens i rettssystemet, sosial og økonomisk diskriminering av urbefolkning, urettmessig ekspropriering av landområder, overgrep mot demonstranter, barnearbeid, korrupsjon, angrep på journalister, mangelfull straffeforfølgelse og politisk motiverte drap og vilkårlige arrestasjoner. Til tross for Mexicos pådriverrolle internasjonalt, er landet svært forsinket med implementeringen av en rekke internasjonale konvensjoner og traktater som det har sluttet seg til. Spesielt bør ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater nevnes. I et land med et så betydelig urfolksinnslag som Mexico vil det være nødvendig å involvere urfolksgrupper i økonomiske utviklingsprosjekter i deres tradisjonelle bosettingsområder.

Ifølge en rapport fra Control Risks og International SOS bør det forventes økt motstand fra lokalbefolkning i forbindelse med store infrastruktur-prosjekter i Mexico. Det er til tider lite dialog mellom lokalbefolkning og føderale og statlige myndigheter om prosjekter som vil få konsekvenser lokalt. De lokale interessene oversees til fordel for økonomisk vekst og andre prioriteringer. I store prosjekter som har stor innvirkning lokalt bør selskaper alltid søke dialog med lokalbefolkningen, sosial innvirkning av prosjektet og evt. ta høyde for mulige protester og forsinkelser som følge av lokal motstand.

3. Arbeidslivsforhold
Mexico har ratifisert 70 ILO-konvensjoner. To av åtte kjernekonvensjoner er fortsatt ikke ratifisert på grunn av skepsis fra regjeringens side og fordi de (delvis) motstrider nasjonal lovgivning:
- Konvensjon 98 om organisasjonsretten og den kollektive forhandlingsretten (Right to Organize and Collective Bargaining Convention).
- Konvensjon 138 om minstealder for adgang til sysselsetting (Minimum Age Convention)

ILOs Committee of Experts on the Application of Conventions and Recommendations uttrykker blant annet bekymring i forbindelse med rapporter om vold mot og vilkårlige arrestasjoner av fagforeningsmedlemmer. Det samme gjelder retten til organisasjonsfrihet som stadig vanskeliggjøres på grunn av spesielle klausuler og betingelser i ansettelseskontrakter, som for eksempel fagforenings-monopolet i statlige institusjoner. Komiteen påpeker også mangelfull implementering av ILOs konvensjoner generelt. Det hører også med til bildet at meksikanske fagforeninger ofte framstår som maktsentra der kontakten med arbeidsgiverorganisasjonene er langt mer preget av steil konfrontasjon og streikevilje enn av konstruktiv dialog.

4. Miljø
Mexico ønsker å fremstå som et foregangsland innenfor miljølovgivning og multilaterale tiltak for å redusere klimagassutslipp. Et solid institusjonelt og juridisk rammeverk er etablert, men landets ønskede miljøprofil blir noe svekket av oljeutvinningen i Mexicogolfen og den manglende implementeringen av internasjonale miljøvernlover og regler regjeringen har underskrevet. Nasjonal miljølovgivning blir heller ikke tilfredsstillende håndhevet. I følge OECD skyldes dette fraværet av kunnskaps-/kapasitetsbygging både på statlig og delstatlig nivå, men også manglende finansiering. Luft- og vannforurensning og et truet artsmangfold er blant de største miljøutfordringene landet står overfor.

Mexico står for globale utslipp på nærmere 500.000 tonn CO2 årlig hvilket plasserte landet på 13.plass på verdensbasis i 2012. Petroleumssektoren og avskogingen står for hoveddelen av utslippene. For å hanskes med problemet vedtok Mexico en ny klimalov i 2012 for å redusere CO2-utslipp og forbedre karbonfangst, med særlig vekt på skogsektoren. Loven fastslår at Mexico skal redusere CO2-utslippene med 30 % innen 2020 (i forhold til «baseline» nivået) og med 50 % innen 2050 (i forhold til utslippsnivået i 2000).

Sommeren 2013 fremla den meksikanske regjeringen en nasjonal strategi mot klimaendringer, som en oppfølging av klimaloven fra 2012. Strategien definerer åtte hovedmål:

1) Redusere befolkningens sårbarhet som følge av klimaendringer

2) Redusere sårbarheten for industri og infrastruktur

3) Styrke økosystemers tilpasningsevne

4) Fremskynde overgangen til rene energikilder

5) Energiøkonomisering

6) Utvikle bærekraftige urbane modeller

7) Oppmuntre til forbedring av praksis innen jord- og skogbruk, med fokus på REDD

8) Redusere utslipp av «kortlivede forurensningskilder» (SLCP-er), som karbon og metan

5. CSR
Fokus på næringslivets samfunnsansvar (CSR) i Mexico har økt betraktelig de siste årene, særlig etter at det i 2005 ble vedtatt at Mexicos regjering og alle tilhørende byråer skulle følge prinsippene og retningslinjene utarbeidet av ”The United Nations Global Compact initiative”. I ettertid har mer enn 600 firmaer valgt å implementere det samme regelverket (blant annet 10 grunnleggende prinsipper om menneskerettigheter, arbeid, miljø og anti-korrupsjon), men det er fortsatt kun de største firmaene som har de nødvendige ressursene til å satse på CSR. Mexico henger også etter når det gjelder nasjonal lovgivning på feltet, men det finnes retningslinjer firmaer kan velge å slutte seg til som en del av deres omdømmestrategi, deriblant Instituto Mexicano de Certificación y Normalizaciónes ’ forskrifter/vedtekter for implementering av et administrativt system for samfunnsansvar’. Vedtektene har for øvrig blitt brukt som en mal for ISO 26000.

Organisasjoner som kan bistå i arbeid med samfunnsansvar i Mexico
Det meksikanske instituttet for standardisering og sertifisering (IMCN) kan hjelpe firmaer i deres arbeid med samfunnsansvar. Instituttet kan blant annet bistå med rådgivning i forbindelse med implementering av nasjonale lover og regler, samt anbefale hvilke frivillige vedtekter som bør etterfølges. Det finnes i tillegg diverse private organisasjoner som tilbyr de samme tjenestene, deriblant CICE og Compite. Centro Mexicano para la Filantropía (Cemefi) er imidlertid den mest kjente, mye grunnet sitt nære samarbeid med store handelskamre som Coparmex, Consejo Coordinador Empresarial (CCE) og Concamín. De nevnte handelskamrene samarbeider også i AliaRSE; en organisasjon som gir CSR-godkjenning til firmaer som viser sterkt engasjement og evne til å utføre sitt samfunnsansvar. AliaRSE kan i tillegg arrangere kurs og konferanser for firmaer som ønsker å gjøre samfunnsansvar til en del av sitt daglige virke.

Det nordiske handelskammeret i Mexico
Handelskammeret ble opprettet i oktober 2010 på felles initiativ fra de nordiske ambassadene og nordiske selskaper i Mexico. Kammerets formål er å støtte opp om nordiske selskapers virksomhet i Mexico og fremme CSR.

Cámara Nórdica de Comercio en México

Iza Business Center Polanco (Antara).
Ejército Nacional 843-B, Corporativo Antara I, Piso 5.
Colonia Granada.
Del. Miguel Hidalgo. C.P. 11520, México, D.F.
Teléfono: +52 (55) 8000 2406
contacto@camaranordicamexico.mx


Stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar
kortversjon

Business Anti-Corruption Portal

Business Anti-Corruption Portal - Landprofil for Mexico

 


Kilde: Den norske ambassaden i Mexico by   |   Bookmark and Share