1. Korrupsjon
Mexico har siden 1996 vist sitt engasjement i kampen mot korrupsjon ved å underskrive anti-korrupsjonsavtalene til Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), OECD og FN. Antallet nasjonale anti-korrupsjons initiativer og lovgivning har også økt siden år 2000. World Economic Forums rapport ”Mexico Competitive Report’ fra 2009 viser likevel at korrupsjonsnivået i Mexico er bekymringsfullt da det er noe høyere en forventet i følge Verdensbankens beregninger (ut i fra brutto nasjonalprodukt per innbygger). En sammenlignende rapport gjort av Transparency International plasserer Mexico på 72. plass (av 145) i korrupsjons-rankingen fra 2008. En korrupsjonsindeks utarbeidet av den meksikanske organisasjonen Transparencia Mexicana indikerer i tillegg at det ikke har blitt nevneverdig mindre korrupsjon i landet siden 2005. Flere undersøkelser viser videre at korrupsjonen har tatt en mer institusjonalisert form i økonomisk sektor og at lokalpolitikere, særlig i de nordlige områdene, ofte er involvert i korrupsjonsskandaler. Hovedproblemet er med andre ord ikke manglende lovgivning, men manglende implementering av aktuelle anti-korrupsjonslover.
2. Menneskerettigheter
Menneskerettighetssituasjonen i Mexico skiller seg vesentlig fra norske forhold. Fjorårets landrapport utarbeidet av US State Department bekrefter flere brudd på grunnleggende menneskerettigheter, blant annet manglende transparens i rettssystemet, sosial og økonomisk diskriminering av urbefolkning, urettmessig ekspropriering av landområder, overgrep mot demonstranter, barnearbeid, korrupsjon, angrep på journalister, mangelfull straffeforfølgelse og politisk motiverte drap og vilkårlige arrestasjoner. Til tross for Mexicos pådriverrolle internasjonalt, er landet svært forsinket med implementeringen av en rekke internasjonale konvensjoner og traktater som landet har sluttet seg til. Spesielt bør ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater nevnes. I et land med et så betydelig urfolksinnslag som Mexico vil det være nødvendig å involvere urfolksgrupper i økonomiske utviklingsprosjekter i deres tradisjonelle bosettingsområder.
3. Arbeidslivsforhold
Mexico har ratifisert 70 ILO-konvensjoner. To av åtte kjernekonvensjoner er fortsatt ikke ratifisert på grunn av skepsis fra regjeringens side og fordi de (delvis) motstrider nasjonal lovgivning:
- Konvensjon 98 om organisasjonsretten og den kollektive forhandlingsretten (Right to Organise and Collective Bargaining Convention)
- Konvensjon 138 om minstealder for adgang til sysselsetting (Minimum Age Convention)
ILOs Committee of Experts on the Application of Conventions and Recommendations uttrykker blant annet bekymring i forbindelse med rapporter om vold mot og vilkårlige arrestasjoner av fagforeningsmedlemmer. Det samme gjelder retten til organisasjonsfrihet som stadig vanskeliggjøres på grunn av spesielle klausuler og betingelser i ansettelseskontrakter, som for eksempel fagforenings-monopolet i statlige institusjoner. Komiteen påpeker også mangelfull implementering av ILOs konvensjoner generelt. Det hører også med til bildet at meksikanske fagforeninger ofte framstår som selvopptatte maktsentra med fokus på personlige privilegier og der kontakten med arbeidsgiverorganisasjonene er langt mer preget av steil konfrontasjon og streikevilje enn av konstruktiv dialog.
4. Miljø
Mexico ønsker å fremstå som et foregangsland innenfor miljølovgivning og multilaterale tiltak for å redusere klimagassutslipp. Et solid institusjonelt og juridisk rammeverk er etablert, men landets ønskede miljøprofil blir noe svekket av oljeutvinningen i Mexicogulfen og den manglende implementeringen av internasjonale miljøvernlover og regler regjeringen har underskrevet. Nasjonal miljølovgivning blir heller ikke tilfredsstillende håndhevet. I følge OECD skyldes dette fraværet av kunnskaps/kapasitetsbygging både på statlig og delstatlig nivå, men også manglende finansiering. Avskoging, luft og vann-forurensning og et truet artsmangfold er blant de største miljøutfordringene landet står overfor.
5. CSR
Fokus på næringslivets samfunnsansvar (CSR) i Mexico har økt betraktelig de siste årene, særlig etter at det i 2005 ble vedtatt at Mexicos regjering og alle tilhørende byråer skulle følge prinsippene og retningslinjene utarbeidet av ’the United Nations Global Compact initiative’. I ettertid har mer enn 200 firmaer valgt å implementere det samme regelverket (blant annet 10 grunnleggende prinsipper om menneskerettigheter, arbeid, miljø og anti-korrupsjon), men det er fortsatt kun de største firmaene som har de nødvendige ressursene til å satse på CSR. Mexico henger også etter når det gjelder nasjonal lovgivning på feltet, men det finnes retningslinjer firmaer kan velge å slutte seg til som en del av deres omdømmestrategi, deriblant Instituto Mexicano de Certificación y Normalizaciónes ’forskrifter /vedtekter for implementering av et administrativt system for samfunnsansvar’ (NMX-SAST-004-IMNC-2004- Directrices para la Implementación de un Sistema de Gestión de Responsabilidad Social). Vedtektene har for øvrig blitt brukt som en mal for ISO 26000.
Bedrifter som kan bistå i arbeid med samfunnsansvar i Mexico
Det meksikanske instituttet for standardisering og sertifisering (IMCN) kan hjelpe firmaer i deres arbeid med samfunnsansvar. Instituttet kan blant annet bistå med rådgivning i forbindelse med implementering av nasjonale lover og regler, samt anbefale hvilke frivillige vedtekter som bør etterfølges. Det finnes i tillegg diverse private organisasjoner som tilbyr de samme tjenestene, deriblant CICE og Compite. Centro Mexicano para la Filantropía (Cemefi) er imidlertid den mest kjente, mye grunnet sitt nære samarbeid med store handelskamre som Coparmex, Consejo Cordinador Empresarial (CCE) og Concamín. De nevnte handelskamrene samarbeider også i AliaRSE; en organisasjon som gir CSR-godkjenning til firmaer som viser sterkt engasjement og evne til å utføre sitt samfunnsansvar. AliaRSE kan i tillegg arrangere kurs og konferanser for firmaer som ønsker å gjøre samfunnsansvar til en del av sitt daglige virke.
Aktiviteter i regi av ambassaden relatert til samfunnsansvar
De nordiske ambassadene i Mexico har tatt initiativ til opprettelsen av et nordisk handelskammer. Et slikt forum vil måtte forholde seg til problemstillinger knyttet til næringslivets samfunnsansvar og vil kunne bidra til å sikre at spørsmålet tas alvorlig av nordiske bedrifter som er engasjert eller ønsker å engasjere seg i det meksikanske markedet.
Stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar
kortversjon
Business Anti-Corruption Portal
Landprofil for Mexico