16/06/2008 :: Politisk system: Føderal republikk, bestående av 31 delstater og hovedstadsområdet.
Statsoverhode: President Felipe Calderón Hinojosa, tiltredelsesdato 1.12.2006
Regjeringssjef: President Felipe Calderón Hinojosa
Utenriksminister: Patricia Espinosa Cantellano, tiltredelsesdato 1.12.2006
Finansminister: Agustin Carstens Carstens
Politiske partier
Partinavn – Leder- Oppslutning ved siste nasjonale valg (2.07.06)
Partido Revolucionario Instituticional (PRI) – Beatriz Paredes (allianse med PVEM) 22,2 %
Plan Acción Nacional (PAN)- Manuel Espino- 35,6 %
Partido de la Revolución Democratica (PRD) – Leonel Cota –
(allianse med PT og Convergencia) 35,1 %
Partido Verde Ecologista de Mexico(PVEM)– Jorge Gonzáles
Partido de Trabajo (PT) – Alberto Anaya
Convergencia – Dante Delgado
Nueva Alianza – Miguel Angel Jiménez – 0,96 %
Alternativa Socialdemócrata y Campesina – Alberto Begné - 2,7 %
Delstatsnivå
Guvernøren er øverste myndighet og velges hvert 6.år.
Delstatene har stor grad av selvstyre.
Forrige nasjonale valg på president og kongress var den 2.07.06.
Neste nasjonale valg: 2009 (kongressvalg/deputertkammeret).
Innenrikspolitikk
Den 2.juli 2006 ble Felipe Calderón fra regjeringspartiet PAN valgt til ny president i Mexico. Han vant en meget knepen seier over venstresidens kandidat, Andres Manuel Lopez Obrador, som førte til at valget først ble avgjort i valgtribunalet 2 måneder senere.
Ingen av de tre største partiene (PAN; PRD og PRI) fikk flertall i kongressvalget. PAN er det største partiet i begge kamrene etterfulgt av PRD og PRI.
Etter å ha sittet med makten i 71 år fram til 2000 da Vicente Fox fra PAN ble valgt til president, er PRI er nå kun det tredje største partiet i kongressen. Partiet har fortsatt store innflytelse på deltstats- og kommunenivå.
Mexico ble et mer åpnet og demokratisk samfunn under den forrige regjeringen, men forventninger om økonomiske reformer, høy økonomisk vekst, bekjempelse av korrupsjon, kriminalitet og narkotikahandel ble i liten grad innfridd blant annet som følge av motstand fra kongressen og lavere økonomisk vekst enn forventet.
Den nye regjeringen viderefører den stramme makroøkonomiske politikken fra forrige administrasjon. Strukturelle reformer, økonomisk vekst, sosial utjevning og et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv prioritet for den sittende regjeringen. President Calderón har fått gjennom enkelte strukturelle reformer slik som skatte- og justisreform, men det er fortsatt utvisst om regjeringens energireform forslag blir vedtatt.
Utenrikspolitikk
Mexicos utenrikspolitikk har tradisjonelt vært tuftet på prinsippet om suverenitet og ikke innblanding i interne forhold. Under daværende President Vicente Fox (2000-06) førte Mexico en langt mer aktiv utenrikspolitikk med økt internasjonalt engasjement, særlig gjennom FN innen nedrustning, MR og FN-reform og har de senere år vært vertskap for flere internasjonale toppmøter. For Mexico er forholdet til USA det viktigste, der sikkerhet og migrasjon har dominert agendaen mellom de to land. President Calderón fører en mer aktiv og bredere anlagt utenrikspolitikk for å redusere avhengigheten til USA og styrke Mexicos posisjon globalt og regionalt, særlig i Latin-Amerika. Samarbeidet med Europa og Asia er styrket.